Påmelding for nyhetsbrev:

• Dekke til huden med klær/solhatt
• Bruke solkremer med høy beskyttelsesfaktor både når det gjelder UVA og UVB.

• Lokalbehandling med sterke hormonkremer for at dempe kløen og reaksjonene.

• Systemisk steroid og annen immundempende behandling. F.eks. Azathioprin.
• Solurticaria kan ikke behandles når først elementene er fremtrådt. Profylaksen består i klesbeskyttelse, fysisk (uorganisk) solkrem og store doser antihistamin, som hjelper mot hevelsene, men dog vanligvis ikke mot hudens rødme.

Hudsykdommer som forverres og fremkalles av UV

En rekke vanlige hudsykdommer, som psoriasis og atopisk eksem, reagerer i noen få prosent av tilfellene med forverring ved UV-bestråling. Dette er motsatt av den normale reaksjonen ved disse hudsykdommene, som er en forbedring ved soleksponering.
Lokale områder i huden med Lupus erythematosus provoseres også frem av sol (fig. 2.2). Denne reaksjonen er langsom (2-4 uker) og oppfattes derfor av mange som værende, uten sammenheng med solpåvirkningen. UV-provokasjonstesten kan demonstrere denne sammenhengen ved forekomst av Lupus erythematosus-elementer i de bestrålte områdene (fig. 2.2). Pasienter med Lupus erythematosus i huden må derfor beskyttes mot UV-stråling og sol.

Porfyri sykdommer
Enkelte enzymfejl kan gi anledning til solfølsomhet. De mest kjente er;

Porfyria cutanea tarda

Porfyria cutanea tarda gir svært sart hud på hender og i ansiktet. Dette er årsaken til at det lett oppstår sår og blemmer selv etter små skader, og pasientenes tilstand ligner dette bildet (fig. 2.1). Skadene etter solpåvirkning ved denne leverlidelsen er vanligvis fremprovosert  av østrogeninntak og overforbruk av alkohol i forhold til den individuelle toleransen. Det er vanligvis nødvendig med et totalt avhold fra alkohol. Organismens jernmengde (ferritin) bør holdes lav ved denne sykdommen. Dette kan evt. gjøres ved årelatning ca. en gang i måneden. Diagnosen stilles ved undersøkelse for porfyriner i en urinprøve.