Påmelding for nyhetsbrev:

	Les mer
Enkelte dermatoskoper bruker polarisert lys i stedet for kontaktveske. Det finnes utstyr som gjør det mulig med digital fotografering. Tolkningen av dermoskopiske funn er komplisert og det er nødvendig med god erfaring.   Det er vist  i flere undersøkelser vist at hudleger med erfaring er vesentlig bedre til å diagnostisere melanom enn de uten trening.

1. Tree classifier:  I  Er det et pigment nettverk eller et globulert mønster? Hvis ja, går man til punkt 2. II Er det en homogen blå forandring, som det ses ved blått nevus? Hvis ja, se etter pseudofollikelåpninger og pseudohorncyster. Lesjonen kan etter dette klassifiseres som en seboreisk keratose. Hvis nei, se etter rød-svarte lakuner, slik det ses ved tromboserte angiomer og angiokeratomer. Finnes nei, leter man etter kombinasjon av teleangiektiske kar, ovale reder eller hail-shots og evt. ulcerasjoner, som ved basalcellekarsinomer. Hvis ingen av ovenstående funn finnes, må man betrakte lesjonen som et potensielt MM og gå videre til punkt 2.
   
    
2. d-ABCD. A for asymmetri. Først vurderes lesjonens symmetri/asymmetri. Hvis elementet er symmetrisk i to på hverandre vinkelrette akser, er lesjonen symmetrisk og får en scoring på 0. Er den asymmetrisk i en akse får den en scoring på 1,3 og er den asymmetrisk i begge akser 2,6. B for border (avgrensning), og man vurderer om pigmentnettet glir fint ut i hud omkring lesjonen, eller om det har en brå og skarp avgrensning. Lesjonens periferi deles opp i 8 like store deler og hver av disse får en scoring på 0,1 hvis nettverket har brå avslutning.C for colour. Hver farge som forekommer i 10% eller mer av lesjonen gir en scoring på 0,5. Mulige farger er svart, mørkebrun, lysebrun, hvit, rød og blå. D står for dermoskopiske differensialstrukturer. Hver forandring teller 0,5. Strukturene er: nettverk, homogene områder, streaming eller fete mørke utløpere i kanten av lesjonen, dots som er svarte punkter med en diameter mindre enn 0,1 mm og endelig globuli som vanligvis er sirkulære forandringer som er over 0,1 mm i diameter. Tallene legges sammen og summen kalles total dermatoskopi score, TDS. Hvis denne er over 4,75 er det et mulig MM og over 5,45 sannsynlig et MM.