Nyhetsbrev
PasientLege

Hensiktsmessig bruk av lokale steroider:

Bivirkninger og dosering

Alle bivirkningene ved bruk av lokale steroider er doseavhengige. De aller fleste bivirkningene, som er beskrevet i litteraturen, er forårsaket av doser som er langt høyere enn det vi anbefaler.
 
Dosen er avhengig av:
  • hvor mye lokale steroider
  • hvor sterke lokale steroider
  • hvor hyppige påsmøringer
  • hvor lang behandlingstid
  • hvor utbredte hudområder
  • hvor følsomt hudområde
  • hvor lang restitusjon
 
Styrken av steroidpreparatet er av særlig interesse. Lokale steroider inndeles i fire styrker: svak, middel sterk, sterk og ekstra sterk. Styrken bestemmes ved standardiserte biologiske tester. Effekt og bivirkninger følger vanligvis hverandre.
 
  
 
 
 
 
Tynnere hud
Tynnere hud er en av de største bekymringene pasientene har.
  • Hvis man bruker middels sterke, sterke eller ekstra sterke steroidekremer kan forbigående fortynning ses. Dette skyldes at lokale steroider bremser celledelingen i huden og dannelsen av glykosaminoglykaner.
  • Brukes sterke steroider 2 ganger om dagen på samme hudområde vil man kunne måle en tynnere hud etter 2-4 uker. Huden normaliseres imidlertid etter 1-2 ukers behandlingspause.
  • Behandling med milde steroider 2 ganger dgl. i 6 uker gir ikke tynnere hud.
  • Flere nye studier har vist samme behandlingseffekt av én applikasjon som to applikasjoner dgl. ved bruk på inflammatoriske hudsykdommer.
  • Ved én applikasjon dgl. må man forvente en senere og mindre uttalt forbigående tynnere hud og en hurtigere restitusjon.
  • Ved bruk av sterke steroidkremer én gang dgl. i to uker, og deretter én gang pr. uke i 16 uker er det ikke vist at huden blir tynnere.

            

  • En vedvarende hudfortynning viser seg som atrofiske striae og skyldes nedbrytning av hudens bindevevsstrukturer. Denne bivirkningen forutsetter som regel et større forbruk av sterke eller ekstra sterke lokale steroider, påført en eller flere ganger dgl. over mange uker eller måneder. Ansikt, hals, armhulene, lyskene og innsiden av lårene er risikoområder.