Nyhetsbrev
PasientLege

Temaer: Fuktighetskremer - virkninger og bivirkninger
Bivirkninger
Fuktighetskrem brukes i stor utstrekning som et kosmetisk produkt til påsmøring på normal hud. Til dette er det naturligvis ingen krav til effekt, men kun til å unngå bivirkninger av produktet.

Reaksjoner på fuktighetskremer forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn (75% kvinner og 25% menn), gjennomsnittsalder for personer som reagerer på kremene er 50 år, og hos 80% forekommer reaksjonen hos personer som ikke tidligere har hatt hudsykdom. Reaksjonen ses hyppigst i ansiktet eller på halsen.

Allergi, risiko for sensibilisering
Fuktighetskremer inneholder en rekke stoffer som med varierende sannsynlighet kan sensibilisere. Det dreier seg overveiende om parfymestoffer og konserveringsmidler.

Parfymestoffer
Parfymestoffer er bare tilsatt som kosmetisk ingrediens, og man bør velge uparfymerte kremer til barriereskadet hud, da parfymestoffer på barriereskadet hud lettere kan penetrere huden og dermed forårsake allergi.

26 parfymestoffer er deklarasjonspliktige, noe som betyr at man har mulighet for å fravelge produkter med netopp disse 26 stoffene.

Se de 26 deklarasjonspliktige allergifremkallende parfymestoffene


Konserveringsmidler
Konserveringsmidler er tilsatt for å unngå vekst av bakterier og sopp i kremene. Alle konserveringsmidler kan forårsake kontaktallergi, og risikoen for sensibilisering er avhengig av konsentrasjonen av det enkelte stoffet. En del fuktighetskremer er derfor konservert med en kombinasjon av flere konserveringsmidler, slik at konsentrasjonen av det enkelte stoffet kan holdes lavt.

Man kan ikke gi noen generelle råd om at et konserveringsmiddel bør foretrekkes fremfor et annet. Men hvis det kommer bivirkninger i forbindelse med bruk av fuktighetskrem bør man være oppmerksom på risikoen for utvikling av kontaktallergi, og at personen skal undersøkes for dette med allergitesting hos dermatolog.

Irritasjon
Irritative reaksjoner på fuktighetskremer er ikke særlig grundig undersøkt, men sees særlig hos personer som bruker mye forskjellig kosmetikk, f.eks. mange forskjellige ansiktskremer.
Irritasjonen kan være forårsaket av parfymestoffer eller av UV-filtre, men også andre ingredienser kan gi irritasjon (karbamid, propylen glykol, laktat og emulgatorer).

Man kan ikke påvise den irritative effekten ved en test, men ved mistanke om dette må kontaktallergi utelukkes. Personen skal bruke så få kosmetika som mulig, foretrekke parfymefrie produkter, og huden skal beskyttes mod kulde og varme.

Okklusjonseffekt
Ved bruk av fete cremer kan det oppstå bivirkninger forårsaket av okklusjon. Dette er f.eks. akne, komedoner, miliaria rubra, eller follikulitt.

'Stinging'
Umiddelbart etter påsmøring av en krem kan det oppstå en sviende, prikkende og brennende fornemmelse i huden, som vanligvis forsvinner innen 10 minutter. Denne fornemmelsen betegnes som 'stinging', og er en individuell reaksjon på innholdsstoffer i kremen. Det er helt ufarlig, men sjenerende for pasienten, som bør velge en annen krem.

Hormonforstyrrende stoffer
På tross av mye forskning rundt hormonforstyrrende stoffer, er det begrenset hva vi vet om stoffenes påvirkning av mennesker i de mengdene vi utsettes for i hverdagen.

Parabener har vært under mistanke for å virke hormonforstyrrende, og Miljøstyrelsen i Danmark har kommet med en vurdering av sikkerheten ved bruk av parabener som konserveringsmidler i kosmetikk. Vurderingen viser at der på nåværende tidspunkt ikke er grunn til å anta at det er farlig å bruke kosmetikk som inneholder parabener. Der finnes ikke farlige phthalater i kremer og kosmetikk.
De phthalater som kan føre til skader på forplantningsevnen brukes bare i begrenset omfang i kosmetikk og overhodet ikke i kremer og lotion.

Økt reaksjon på irritative stoffer og allergener?

Bruk av fuktighetskremer øker hydreringsgraden av stratum corneum, noe som medfører en styrket barrierefunksjon, men som også gir mulighet for en økt penetrasjon av visse allergener og irritanter.
Dette kan teoretisk øke risikoen for allergi og irritasjon. Patienter med et yrke som medfører hudbelastning bør derfor anbefales å brukes fuktighetskremer etter avsluttet arbeidstid. Rådgiving om kremer til bruk i arbeidssituasjonen må avpasses etter hvilken eksponering personen har.