Soppinfeksjoner i huden: DermatofyttinfeksjonerInfeksjon i hud, hår og negler forårsaket av en gruppe keratinofile sopparter.
Der er tre slekter med ca. 30 patogene arter:
- Trichophyton (T.)
- Microsporum (M.)
- Epidermophyton (E.)
Smittespredning fra menneske til menneske (antropofile) eller fra dyr til menneske (zoofile).
Hyppigst forekommende:
Antropofile: T. rubrum, E. floccosum, M. audouinii, T. tonsurans, T. violaceum
Zoofile: M. canis, T. mentagrophytes, T. verrucosum.
T. rubrum infeksjoner utgjør cirka 90% av dermatomykosene i Norge.
Det er viktig å sjeldne mellom artene av hensyn til behandlingsstrategi og smitterisiko fordi de antropofile artene kan gi små epidemier med tinea capitits og tinea corporis blant barn i institusjoner og de zoofile kan medføre behandling av både pasienter og dyr.
Mikroskopi
Materiale fra hår, negler eller hud legges på et objektivglass og løses i noen dråper KOH (20-30 %) og og lukkes med et dekkglass. La prøven stå ca. 20 minutter, gjerne i et fukiekammer; før du ser i mikroskopet.
Stopp lokal antimykotisk behandling i ca. 14 dager før det tas prøve til soppdyrkning. Enkelte hudpleieprodukter kan også forstyrre soppdyrkningen.
Woods lys
Woods lys (UV-lampe med filtrert UV-lys >365nm) brukes til diagnostikk av microsporum-arter. Microsporum fluorescerer gulgrønt tilvarende hår og hårfollikler. Pityrosporum ovale kan fluorescere gult.
I det følgende presenteres det kliniske bilde, differensialdiagnoser og generelle retningslinjer for behandling, med fokus på tinea unguium og tinea capitits, som kan være behandlingsresistente.
Tinea capitis
Tinea capitis er en infeksjon i hårfolliklene og krever derfor systemisk behandling.
Tinea capitits forekommer hovedsakelig hos barn og skyldes oftest zoofile dermatofytter:
M. canis (hyppigst), T. mentagrophytes og T. verrucosum fra hhv. katter, hunder, smågnagere og kalver samt antropofile dermatofytter som T. tonsurans, T. violaceum og M. audouinii, som ses med stigende hyppighet og gir mulighet for smittespredning fra barn til barn med småepidemier i institusjoner.
Tinea capitis presenterer seg både som en inflammatorisk abscesslignende infeksjon (kerion Celsii) og en mindre inflammatorisk infeksjon med eksematøse forandringer og brukne hårskaft.
Differensialdiagnoser
Follikulitt, abcess, seboreisk dermatitt, kontaktdermatitt og psoriasis.
Behandling av tinea capitis
Behandling av tinea capitis er en spesialistoppgave.
Behandlingen er systemisk antimykotika supplert med et lokalt antimykotikum for å begrense spredning av sporer.
I valg av antimykotikum skjelner man mellom Trichophyton og Microsporum infeksjoner.
Microsporum infeksjoner er vanskelig å behandle pga. sporer både inne i (endothrix) og utenpå hårene (ectothrix). Ved Trichophyton infeksjonene ses kun endothrix.
Mot Trichophyton artene er terbinafin, flukonazol og itrakonazol effektive.
Ingen av behandlingene er registrert til behandling av barn.
Ved Microsporum infeksjoner gis det ofte griseofulvinbehandling og det må da søkes om registreringsfritak til Statens Legemiddelverk.
 |
Behandlingsstrategi
|
Overveiende en spesialistoppgave.
- Trichophyton-arter behandles med:
1. valg: Systemisk terbinafin, vanligvis i 4-8 uker,
<20 kg: 62,5 mg/dag
20-40 kg: 125 mg/dag
>40 kg: 250 mg/dag
Alternativ: Flukonazol 50 mg dgl. i 4 uker eller itrakonazol 100 mg x1 dgl. i 4 uker.
- Microsporum -arter behandles med:
1. valg: Griseofulvin 20 mg/kg/dag i 6–12 uker.
Alternativ: Terbinafin griseofulvin 20 mg/kg/dag i 6–12 uker eller flukonazol 8 mg/kg/dag i 6-12 uker. Ukentlig.
- Supplerende lokalbehandling med terbinafin-krem daglig samt ketoconazol-sjampo 2% 3 ganger i uken.
OBS! Supplerende lokalbehandling er særlig viktig ved antropofile infeksjoner med henblikk på å begrense spredning av sporer. Kontroller hele familien. Husk å kaste kammer og børster. Klær og sengeklær skal vaskes på 60 grader.
- Behandlingsmål = Klinisk remisjon.
- Henvisning til hudlege ved residiv eller behandlingssvikt og ved negativ soppdyrkning.
- Behandlingsmål er klinisk remisjon.
|
|
Systemisk behandling
|
Virksomt stoff: Terbinafin 1. valg til behandling av trichophyton arter
Doseforslag:
< 20 kg: 62,5 mg dgl.
20-40 kg: 125 mg dgl.
>40 kg: 250 mg dgl.
Behandlingsvarighet: Vanligvis 4-8 uker
Bivirkninger: Nedsatt appetitt, kvalme, abdominalsmerter, diarré, urticaria, hudutslett,
hodepine. Se også www.legemiddelhandboka.no
Forsiktighet:
- Terbinafin er relativt kontraindisert hos pasienter med lupus erytematose (kutan så vel som systemisk)
- Bør ikke brukes hos gravide
- Ved tegn på leverinsuffisiens bør behandlingen opphøre
Interaksjon:
- Terbinafin hemmer CYP2D6 og øker dermed plasmakonsentrasjonen av trisykliske antidepressiva og sannsynligvis også andre legemidler som nedbrytes av dette enzymet
- Rifampicin øker omsetningen av terbinafin
Virksomt stoff: Griseofulvin (ofte 1. valg for behandling av microsporumarter).
Krever søknad om registreringsfritak fra StatensLlegemiddelverk og derfor ofte henvisning til hudlege
Doseforslag: 20 mg/kg/dag
Behandlingsvarighet: Behandling i 6–12 uker
Bivirkninger: Hodepine, gastrointestinale bivirkninger, svimmelhet
Virksomt stoff: Terbinafin (til behandling av microsporum-arter)
Doseforslag: 20 mg/kg/dag
Behandlingsvarighet: Vanligvis 4-8 uker
Bivirkninger: Nedsatt appetitt, kvalme, abdominalsmerter, diarré, urticaria, hudutslett,
hodepine. Se også www.legemiddelhandboka.no
Forsiktighet:
- Terbinafin er relativt kontraindisert hos pasienter med lupus erytematose (kutan så vel som systemisk)
- Bør ikke brukes hos gravide
- Ved tegn på leverinsuffisiens bør behandlingen opphøre
Interaksjon:
- Terbinafin hemmer CYP2D6 og øker dermed plasmakonsentrasjonen av trisykliske antidepressiva og sannsynligvis også andre legemidler som nedbrytes av dette enzymet
- Rifampicin øker omsetningen av terbinafin
Virksomt stoff: Flukonazol (til behandling av microsporum-arter)
Doseforslag og behandlingsvarighet: 150-300 mg ukentlig i 3-6 mdr. (fingernegler) og i 6-12 mdr. (tånegler)
Bivirkninger: Kvalme, oppkast, abdominalsmerter, diaré, forhøyede levertransaminaser, hodepine, hudutslett. Se også www.legemiddelhandboka.no
Forsiktighet:
- Kontraindikasjon ved samtidig behandling med atorvastatin, erytromycin, fluvastatin eller nitrofurantoin.
- Må bare brukes ved graviditet og amming under visse forutsetninger.
Interaksjoner:
- Ved samtidig behandling med flukonazol og fenprocoumon eller warfarin bør dosen av det koagulasjonshemmende middelet nedjusteres
- Flukonazol forlenger plasmahalveringstiden for tolbutamid hvis det blir gitt på samme tid
- Samtidig tildeling av amitriptylin, atorvastatin, erytromycin eller fluvastatin bør unngås
|
|
Supplerende lokalbehandling
|
Daglig behandling med terbinafin-krem samt behandling med sjampo med ketoconazol 2% 3 ganger i uken.
Obs! Supplerende lokalbehandling er særlig viktig ved antropofile infeksjoner med henblikk på å begrense spredning av sporer.
|
|
Vedlikehold og kontroll
|
|
- Generelt forventes full remisjon etter behandlingsopphør.
- Området vil ofte være preget av langsom hårvekst i opptil 6 måneder etter behandlingsperioden.
- Ved manglende behandlingseffekt skal pasienten henvises til hudlege med tanke på nye sopprøver.
|
|
Nyhetsbrev
