Soppinfeksjoner i huden: DermatofyttinfeksjonerInfeksjon i hud, hår og negler forårsaket av en gruppe keratinofile sopparter.
Der er tre slekter med ca. 30 patogene arter:
- Trichophyton (T.)
- Microsporum (M.)
- Epidermophyton (E.)
Smittespredning fra menneske til menneske (antropofile) eller fra dyr til menneske (zoofile).
Hyppigst forekommende:
Antropofile: T. rubrum, E. floccosum, M. audouinii, T. tonsurans, T. violaceum
Zoofile: M. canis, T. mentagrophytes, T. verrucosum.
T. rubrum infeksjoner utgjør cirka 90% av dermatomykosene i Norge.
Det er viktig å sjeldne mellom artene av hensyn til behandlingsstrategi og smitterisiko fordi de antropofile artene kan gi små epidemier med tinea capitits og tinea corporis blant barn i institusjoner og de zoofile kan medføre behandling av både pasienter og dyr.
Mikroskopi
Materiale fra hår, negler eller hud legges på et objektivglass og løses i noen dråper KOH (20-30 %) og og lukkes med et dekkglass. La prøven stå ca. 20 minutter, gjerne i et fukiekammer; før du ser i mikroskopet.
Stopp lokal antimykotisk behandling i ca. 14 dager før det tas prøve til soppdyrkning. Enkelte hudpleieprodukter kan også forstyrre soppdyrkningen.
Woods lys
Woods lys (UV-lampe med filtrert UV-lys >365nm) brukes til diagnostikk av microsporum-arter. Microsporum fluorescerer gulgrønt tilvarende hår og hårfollikler. Pityrosporum ovale kan fluorescere gult.
I det følgende presenteres det kliniske bilde, differensialdiagnoser og generelle retningslinjer for behandling, med fokus på tinea unguium og tinea capitits, som kan være behandlingsresistente.
Tinea pedis
Tinea pedis ses oftest interdigitalt i de laterale tåinterstitene med ensidig erytem, flassing, maserasjon, fissurer og kløe. Kan også vise seg som kroniske, plantart eksem (mokkasinfot) og en inflammatorisk, vesikuløs form. Tinea pedis kan utløse en id-reaksjon (inflammatorisk reaktivt utslett et annet sted på kroppen), hyppigst i form av et vesikulo-bulløst håndeksem.
De viktigste differensialdiagnosene er eksem, psoriasis, bakteriell og virale infeksjoner, pustulosis palmoplantaris og palmoplantar keratodermi.
Behandling av tinea pedis
 |
Behandlingsstrategi
|
- Interdigital tinea pedis forløper som regel ukomplisert
- Behandles med lokale midler, her er terbinafin mest effektiv (fungicid)
- Systemisk behandling: Kortvarig systemisk behandling (1-2 uker) er nødvendig ved inflammatorisk tinea pedis med id-reaksjon og kronisk palmar og plantar dermatofyttinfeksjon (terbinafin, itrakonazol, flukonazol)
- Henvisning til hudlege ved behandlingssvikt eller negativt KOH-preaparat på tross av klinisk mistanke
- Behandlingsmål = Klinisk remisjon.
|
 |
Lokalbehandling
|
|
Virksomt stoff: Terbinafin
Doseforslag: Påføres én gang dgl.
Behandlingsvarighet: Vanligvis 2 uker
Bivirkninger: Sjeldne, omfatter kontaktdermatitt.
Virksomt stoff: Azoler
Doseforslag: Påføres med et tynt lag én gang dgl.
Behandlingsvarighet: Vanligvis 2 uker
Bivirkninger: Sjeldne, omfatter kontaktdermatitt.
|
 |
Systemisk behandling
|
|
Virksomt stoff: Terbinafin
Doseforslag:
< 20 kg: 62,5 mg dgl.
20-40 kg: 125 mg dgl.
>40 kg: 250 mg dgl.
Behandlingsvarighet: Vanligvis 4-8 uker
Bivirkninger: Nedsatt appetitt, kvalme, abdominalsmerter, diarré, urticaria, hudutslett,
hodepine. Se også www.legemiddelhandboka.no
Forsiktighet:
- Terbinafin er relativt kontraindisert hos pasienter med lupus erytematose (kutan så vel som systemisk)
- Bør ikke brukes hos gravide
- Ved tegn på leverinsuffisiens bør behandlingen opphøre
Interaksjon:
- Terbinafin hemmer CYP2D6 og øker dermed plasmakonsentrasjonen av trisykliske antidepressiva og sannsynligvis også andre legemidler som nedbrytes av dette enzymet
- Rifampicin øker omsetningen av terbinafin
Virksomt stoff: Flukonazol
Doseforslag: 8 mg/kg ukentlig
Behandlingsvarighet: 8-12 uker
Bivirkninger: Kvalme, oppkast, abdominalsmerter, diaré, forhøyede levertransaminaser, hodepine, hudutslett. Se også www.legemiddelhandboka.no
Forsiktighet:
- Kontraindikasjon ved samtidig behandling med atorvastatin, erytromycin, fluvastatin eller nitrofurantoin.
- Må bare brukes ved graviditet og amming under visse forutsetninger.
Interaksjoner:
- Ved samtidig behandling med flukonazol og fenprocoumon eller warfarin bør dosen av det koagulasjonshemmende middelet nedjusteres
- Flukonazol forlenger plasmahalveringstiden for tolbutamid hvis det blir gitt på samme tid
- Samtidig tildeling av amitriptylin, atorvastatin, erytromycin eller fluvastatin bør unngås
Virksomt stoff: Itrakonazol
Doseforslag: 8 mg/kg ukentlig.
Behandlingsvarighet: 8-12 uker
Alminnelige bivirkninger: Gastro-intestinale plager, leverpåvirkning, hodepine, svimmelhet, hudreaksjoner. Se også www.legemiddelhandboka.no
Forsiktighet:
- Må ikke brukes ved graviditet og amming
- Kontraindikasjon ved kjent leversykdom eller hjerteinsuffisiens
- Kontraindikasjon ved samtidig behandling med CYP3A4-metaboliserende legemidler som kan forlenge QT-intervallet, HMG-CoA-reduktasehemmere, busulfan, felodipin, nifedipin, rifampicin, tadalafil, vinkristin eller vinblastin
Interaksjoner:
- Nedsatt konsentrasjon av itrakonazol sees ved samtidig tildeling av rifamyciner og fenytoin
- Erytromycin kan øke konsentrasjonen av itrakonazol
- Antacida kan nedsette absorpsjonen av itrakonazol
- Itrakonazol øker plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, lovastatin og simvastatin betydelig, med økt risiko for rabdomyolyse
- Itrakonazol kan øke plasmakonsentrasjonen av digoxin
- Itrakonazol hemmer omsetningen av buspiron, ciclosporin, midazolam og triazolam
|
|