Føflekkreft: Fysiske forholdDet er mange fysiske symptomer og bivirkninger forbundet med kreft, og behandling av kreft.
Som føflekkreftpasient har du ofte ikke merket noe til sykdommen, før den ble konstatert. Og bivirkningene av operasjoner, strålebehandling og kjemoterapi kan derfor være de første ubehageligheter du vil merke.
Noen bivirkninger ved kreftbehandlingen er:
 |
Tretthet
|
|
Den tretthet som mange kreftpasienter opplever, er annerledes enn den friske personer føler etter en søvnløs natt. Det er en tretthet som ikke forsvinner, uansett hvor mye pasienten sover og slapper av. Og den kan få selv de minste oppgaver til å virke uoverkommelige.
Trettheten kan ha mange forskjellige årsaker, og er ofte en kombinasjon av flere årsaker. F.eks. ettervirkning av operasjoner, strålebehandling eller kjemoterapi. Blodmangel eller infeksjoner. Bivirkninger av medisin som du tar for å bekjempe andre symptomer (f.eks. smerte eller depresjon). Generell fysisk svekkelse, som følge av inaktivitet og mangel på appetitt. Psykisk tretthet.
|
|
Hårtap
|
|
En del kreftpasienter mister håret som bivirkning av spesielt kjemoterapi. Det er likevel ikke alle former for kjemoterapi som påvirker hårsekkene. Hårtap som følge av kjemoterapi-behandling rammer alle hår på kroppen – også kjønnshår, øyebryn og i noen tilfeller øyevippene. Noen pasienter mister alt håret, mens andre bare opplever at håret blir tynnere.
Hårtapet begynner vanligvis et par uker etter at behandlingen er begynt. Hos noen faller håret av litt etter litt, mens hos andre kan alt håret falle av i løpet av få dager. Som regel vokser håret ut igjen i siste del av behandlingsperioden, eller etter et par måneder etter at behandlingen er avsluttet.
Pasienter som får strålebehandling, mister hårene på den del av kroppen som bestråles. Hvis du bestråles i armhulen, vil du altså miste hårene under armen. Blir du bestrålet på hodet, vil du miste håret på det bestrålte området.
Vanligvis vil håret vokse ut igjen et par måneder etter at behandlingen er avsluttet. Hvis strålingen har vært veldig kraftig, kan det være noen steder på kroppen hvor hårene ikke kommer tilbake.
|
|
Kvalme, oppkast og svekket appetitt
|
|
Kvalme og oppkast er noen av de mest ubehagelige symptomer og bivirkninger av kreft, og kreftbehandling. Kvalme kan bl.a. skyldes selve kreften, strålebehandlingen, kjemoterapi eller bivirkninger av annen medisin.
Hvis kvalmen skyldes forstoppelse, tretthet eller infeksjon, må disse symptomene behandles før kvalmen kan lindres.
Angst og stress kan også ha betydning for om du får problemer med kvalme.
Kvalme er ofte skyld i at kreftpasienter mangler appetitt. Kreftpasienter har derfor ofte vanskeligheter med å få spist nok til å holde vekten ved like, og få den energien og de næringsstoffene som kroppen må ha for å bekjempe sykdommen.
Hvis du mangler appetitt er det viktig at du spiser mange små måltider, og gjerne mat som har ekstra stort energiinnhold og innehold av næringsstoffer.
|
|
Halsbrann og munntørrhet
|
Munntørrhet er et veldig vanlig problem hos kreftpasienter. Den oppstår når spyttkjertlenes funksjon er nedsatt, og/eller munnslimhinnen er på virket som følge av f.eks. behandling med kjemoterapi, strålebehandling som påvirker spyttkjertlene, oksygenbehandling eller væskemangel.
Tørrhet i munnen kan være veldig ubehagelig. Den kan gjøre det vanskelig å snakke, tygge og svelge, og den kan gi smaksendringer.
Angst og nervøsitet kan gjøre munntørrheten være.
Behandlingen med kjemoterapi kan gi noen kreftpasienter problemer med halsbrann, sure oppstøt og svie i magen. Ubehaget skyldes som regel økt syreproduksjon i magesekken.
|
|
Sår, sopp og betennelse i munnen
|
|
Sår, sopp og/eller betennelse med bakterier eller virus i munnslimhinnen, er et veldig vanlig problem hos kreftpasienter. Det kan gjøre vondt, og du kan få problemer med å spise og drikke.
Disse problemene kan oppstå som bivirkninger av behandlingen med kjemoterapi eller strålebehandling av hode- og halsområdet, eller fordi kroppen generelt er svekket.
|
|
Lymfeødem
|
|
Et lymfeødem er hevelsen av en kroppsdel (oftest en arm, eller et ben), som oppstår fordi kroppens lymfesystem ikke transporterer, og renser lymfevæsken godt nok.
Den type lymfeødem som kan oppstå som følger av en kreftsykdom og behandlingen av den, kalles for et sekundært lymfeødem. Sekundære lymfeødem skyldes at lymfesystemet er skadet, enten av kreften, strålebehandlingen eller av en operasjon, hvor en eller flere lymfeknuter er fjernet. Men, det er langt fra alle kreftpasienter som utvikler lymfeødem.
I visse tilfeller oppstår ødemet straks etter operasjon og strålebehandling. Men, i de fleste tilfeller utvikler deg seg langsomt. Det kan gå helt opp til 30 år fra sykdommen og behandlingen har funnet sted, til ødemet viser seg.
Et lymfeødem er ikke i seg selv farlig, men det kan være veldig ubehagelig hvis det ikke behandles. Behandlingen omfatter en særlig form for massasje, kompresjon, hudpleie og daglige øvelser.
|
|
Nyhetsbrev
