Atopisk eksem: Introduksjon
Seksjonen om Atopisk eksem er skrevet av Elisabeth Ammitzbøll Holm og redigert av Cato Mørk
Elisabeth Ammitzbøll Holm er Ph.d, cand.med. fra Københavns Universitet 1994. Ansatt i dermatologisk blokkstilling ved de dermatologiske avdelingene på Bispebjerg Hospital og Gentofte Amtssygehus i perioden 2006 - 2010.
Cato Mørk, overlege, dr.med. Hudavdelingen Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Oslo. Har interesse for og arbeidet endel med sirkulasjonsfysiologi i hud, spesielt hos pasienter med erythromelalgi (doktorgrad "Erythromelalgia: studies on pathogenesis and therapy"). Jeg har dessuten arbeidet endel med klimabehandling av pasienter med psoriasis, alopeci, livskvalitet og mestring hos hudpasienter, hudkomplikasjoner hos organtransplanterte pasienter, hyperhidrose og flushing.
|
|
Atopisk eksem (AE) er den hyppigste inflammatoriske hudsykdom hos spedbarn og småbarn. Som regel er atopisk dermatitt den første manifestasjonen av den atopiske triaden: eksem, astma og rhinokonjunktivitt. De atopiske sykdommene gir store problemer for pasienten, pasientens omgivelser og de som behandler dem. Livskvaliteten hos de pasientene som har AE - målt med standardiserte scoringssytemer - er dårligere enn hos pasienter med insulinkrevende diabetes og like dårlig som hos pasienter med kreft.
Epidemiologi
Prevalensen av atopisk eksem hos barn i alderen 0 - 7 år har steget fra ca. 3% i 1960 årene til ca. 15% -20% i den skandinaviske befolkningen i dag. Denne stigningen ser nå ut til å ha nådd et platå. En parallell stigning har man også sett hos barn med astma, og dette kan indikere at det er en felles 'trigger' faktor. For voksne er prevalensen mer usikker. Et tysk studie fant en punktprevalens for voksne på 3,4% og en livstidsprevalens for voksne på mellom 7,9% (Russland) og 17,7% (Finland).
Atopisk eksem forekommer hyppigere hos personer i byer enn på landet, i mindre familier og spesielt i familier med høy sosial status. Disse observasjonene har fått 'hygieneteorien' til å blomstre igjen. Hygieneteorien foreslår at eksposisjon overfor allergener, mangel på eksposisjon overfor infeksiøse agens eller andre triggerfaktorer (primært de som induserer et Th1-respons) tidlig i livet, muligens spiller en rolle for utviklingen av atopisk eksem.
|