Temaer: Bivirkninger i huden pga. kosmetikk og parfymer
Hva er kontaktallergi og kontaktallergisk eksem?
Kontaktallergi er et relativt hyppig forekommende problem i befolkningen. Det er viktig å huske at kontaktallergi innebærer at man utsettes for et allergen og sensibiliseres samt at man ved fornyet kontakt kan få symptomer med eksem. I miljøet er det mange stoffer som man kan utvikle kontaktallergi overfor. Men det krever at stoffet kan trenge inn i huden.
Godt å huske om kontaktallergi
|
- En person som har fått kontaktallergi er kommet i kontakt med et stoff som er allergifremkallende i tilstrekkelig stor konsentrasjon og i tilstrekkelig lang tid, til at det utvikles en hukommelse for stoffet/allergenet.
- Så lenge man ikke er i kontakt med sitt allergen, som er stoffet som fremkaller allergi, har man ingen problemer. Men ved kontakt med allergenet tilstrekkelig lenge og i tilstrekkelig høy dose, risikerer man å få kontaktallergisk eksem.
- Ved sterk allergi kan en svært liten kontakt være tilstrekkelig til at problemet oppstår.
|
Diagnostisering av kontaktallergi
Hudlegen undersøker for kontaktallergi via epikutantest. Ved denne testen settes forskjellige allergener på pasientens rygg. Hvis der er snakk om kontaktallergi, utvikles det et lite eksemutbrudd der hvor stoffet man er kontaktallergisk over for har sittet.
Kontaktallergi overfor kosmetikk
Ettersom bruk av kosmetik er så alminnelig, risikerer alle å få kontaktallergi overfor kosmetikk.
Kontaktallergi er imidlertid mer alminnelig hos kvinner, fordi de bruker flere kosmetiske produkter enn menn.
Studier har vist at 8-25% av befolkningen opplever problemer med kosmetikk. Hvis disse personene blir epikutantestet, viser 1% seg å ha en positiv epikutantest.
Når skal man mistenke kosmetikk for å gi kontaktallergi?
- Eksem i ansiktet, på øyelokkene, lepper og hals/nakke.
- 'Flekkete' eksem i ansiktet eller halsen er typisk for neglelakkeksem.
- Eksem på hender og armer kan være tegn på kontaktallergi overfor f.eks. såpe eller kremer.
- Også utbredt eksem på kroppen kan være tegn på kontaktallergi overfor produkter som pasienten smører hele kroppen med.
Som regel sees lette reaksjoner: erytem, ødematøse reaksjoner, flassing og papler, f.eks. øyelokksdermatitt.
Også vesikuløse reaksjoner kan sees efter f.eks. hårfargingsmidler.
Hvilke produkter skal man primært mistenke hvis der er mistanke om kontaktallergi overfor kosmetikk?
Leave-on-produkter: De fleste kontaktallergiske reaksjoner oppstår ved produkter som skal bli på huden, f.eks. bløtgjørende kremer/rensekremer, neglelakk, hårfargestoffer, parfymer, deodoranter, makeup
Avrensningsprodukter: såpe, sjampo, skummende sjampo, osv., gir sjeldnere allergiske reaksjoner
I anamnesen er det viktig å spørre om bruk av kosmetikk, hvilke produkter og hvordan de brukes.
Hvordan stilles diagnosen?
Epikutantesten foretas hos en dermatolog, som regel med:
- Standardtest med standardallergener og spesiell kosmetikkserie.
- Udvidet test, f.eks med parfymeserie og egne produkter
- Ved positiv reaksjon overfor eget produkt eventuell test med forskjellige ingredienser.
- Noen ganger foretar dermatologen en brukstest, hvor patienten bruker det mistenkte produkt på en standardiseret måte.
- Det er svært viktig å kontrollere om pasienten virkelig har brukt produktet på det området han/hun har problemer, og at der er en tidsmessig relasjon mellom eksponering og eksem.
Hva er de mest alminnelige allergener?
- Parfymer
- Konserveringsmidler
- Hårfargingsmidler: f.eks. p-fenylendiamin.
- Neglelakk, f.eks. tosylamid
- Mer uvanlig er kontaktallergi mot solbeskyttelsesstoffer, lanolin, etc.
|
|
|
 |
|