Tumores i huden: Maligne
Klikk på den ønskede diagnosen!
BCC er den hyppigste maligne keratinocytt neoplasi.
Estimert livstidsrisiko for å pådra seg et BCC hvis man er lys i huden er 40% for menn og 30% for kvinner. Pasientene er typisk mellom 40 og 70 år (95%), har lys hud og har vært utsatt for langvarig, ofte intermitterende soleksposisjon.
BCC er lite maligne, langsomt voksende og metastaserer ikke.
 |
Les mer
|
|
BCC er en tumor med et unikt vekstmønster. Tumorveksten er avhengig av et spesifikt bindevevsstroma som sikrer tumorens kontinuerlige vekst og forhindre antakelig metastasering. Den langsomme veksten gjør at tumor sjelden er smertefull. BCC kan gi betydelig vevsdestruksjon. Histologisk har BCC ensartet celleproliferasjon med circumskripte eller diffuse vekstmønstre.
|
Klinikk
Er typisk lokalisert til hodebunnen, ansikt (øverste 2/3), nakke og nese regionen, men kan også finnes på trunkus og ekstremiteter.
Størrelsen er typisk 0,5-1 cm i diameter.
I risikoområder (på og omkring nesen, øynene og ørene= H-sonen) kan det være mer aggressiv vekst og hyppigere residiver.
 |
Les mer
|
|
Klinisk og histologisk klassifiseres BCC-tumorene som nodulære, pigmenterte, superfisielle og infiltrerende (morfea form). Morfea formen har stor risiko for residiv.
|
Nodulære BCC er den hyppigste varianten. Sentralt i papelen eller nodulus kan det være en ulcerasjon omgitt av en vollformet perlemorsglinsende elevasjon med teleangiektasier.
Pigmenterte BCC kan klinisk forveksles med maligne melanomer.
Superfisielle BCC er ofte flate med eksemlignende lesjoner med flass, papler med rødbrun farge med sentral avbleking. Klinisk kan lesjonen forveksles med psoriasis og eksem. Denne varianten ses nesten alltid på kroppen, eventuelt multiple.
Infiltrerende (morfeiforme) BCC er arrlignende lesjoner, gjerne med teleangiektasier, eventuelt erosjoner og kruster. Har et mer aggressivt vekstmønster med dårlig avgrensning og derfor større risiko for residiv.
Det skyldes trolig at BCC starter i basallaget og hårfolliklene. Dette gjelder særlig BCC lokalisert sentralt i ansiktet (øynene, nesen og ørene).
Tips
Tenk Gorlin syndrom, tidligere eksposisjon for arsenikk eller ionisert stråling ved multiple BCC.
Differensialdiagnoser
Arr
Amelanotisk melanom
Dermatofibroma protuberans
Melanocyttnevus
KA
SCC
Behandling
 |
Behandlingsstrategi
|
- Behandlingen avhenger i stor grad av hvor tumoren er lokalisert samt dens vekstmønster. Dette vurderes ut fra en tilstrekkelig dyp biopsi for å sikre den histologiske klassifiseringen.
- BCC har generelt en god prognose, men tross forskriftsmessig kirurgisk behandling med kyrettasje, kauterisering eller enkel kirurgi, er det ikke ualminnelig at mange BCC-lesjoner residiverer.
- Behandling av tumorresidiv krever særskilt oppmerksomhet, da tumoravgrensningen kan være vanskelig å vurdere, og forløpet er mer aggressivt.
- Ansiktets sentrale områder skal gis særlig oppmerksomhet, tilsvarende ansiktets H-sone med stor risiko for residiv.
|
 |
Behandlingsmetoder
|
|
Kyrettasje, el-koagulasjon eller eksisjon
Kirurgisk intervensjon med kyrettasje og el-koagulasjon gjentatt x 2 kan vanligvis brukes ved førstegangs behandling av nodulære og overflatiske BCC former - mens residiver best håndteres ved forskriftsmessig kirurgisk eksisjon til sikring av frie reseksjonssoner. En eksisjonsbredde på 4 mm til alle sider sikrer en helbredelsesfrekvens på 95%. Påfølgende kirurgi (Moh's mikrokirurgi) med peroperativ frysemikroskopi av reseksjonssoner kan redusere residivrisikoen, men brukes ikke som rutinebehandling i Norden.
PDT eller røntgen
BCC som er lokalisert til spesielle anatomiske områder og BCC-lesjoner hos eldre, der kyrettasje eller eksisjon kan være vanskelig å gjennomføre, kan i stedet behandles med PDT eller stråleterapi (røntgen).
Les mer om behandling
Prognose
Inadekvat behandlet BCC innebærer en betydelig risiko for residiv med fremkomst av mer aggressivt forløpende BCC-varianter. Dessuten innebærer diagnosen av det første BCC -tilfellet en 30% økt risiko for tilsynekomst av et nytt BCC-tilfelle hos den enkelte, sammenlignet med bakgrunnsbefolkningen.
|
 |
Vedlikehold og kontroll
|
- Da BCC har en tendens til å vende tilbake, er det nødvendig med etterfølgende behandlingskontroll over flere år.
- Kontrollen ivaretas ofte av behandlingsstedet, men kan i mange tilfeller overføres til den praktiserende legen eller henvisende spesiallege
Kontrollveiledning
- Kontroller det behandlede området for nye BCC
- Kontroller også resten av kroppen for mulig fremkomst av nye BCC- områder, idet pasienter som allerede har utviklet et BCC-område har økt sjanse for nye lesjoner andre steder på kroppen.
- Rådgi pasienten om å være ekstraordinært varsom med sollyspåvirkning og at pasienten sørger for omhyggelig lysbeskyttelse, nettopp fordi de har større sannsynlighet for å få nye lesjoner andre steder på kroppen.
- Ved mistanke om residiv, anbefales det å henvise pasienten til dermatologisk spesialist
|
|