Andre sårtyper er spesielle sår som kan volde både diagnostiske og terapeutiske vanskeligheter.
Årsak
Sårene har forskjellige etiologier, men ofte er systemsykdom forbundet med en stor del av sårtypene (f.eks. autoimmunsykdom og metabolisk sykdom).
Klikk på nedenstående og les om de forskjellige typer av sår:
Vasculitis kan oppdeles etter størrelsen på de affiserte kar, henholdsvis store kar, mellomstore kar og små kar, samt etter den såkalte ACR-klassifikasjonen
- Polyarteritis nodosa.
- Churg-Strauss syndrom.
- Wegeners granulomatose.
- Hypersensitivitets vasculitis.
- Henoch-Schönleins purpura.
- Arteritis temporalis.
- Takayasus arteritis.
Vasculitis er histologisk kjennetegnet ved segmentell inflammasjon, endothel-svulst, fibrinoid nekrose av karveggen og et cellulært infiltrat, som består av neutrofile leukocytter som inneholder fragmenter av nukleoli (leukocytoklasi).
Diagnostikk
Diagnosen stilles ved:
- Histologisk undersøkelse av det affiserte hudområdet.
- Grundig klinisk og biokemisk undersøkelse med henblikk på å karakterisere vaskulitten og med henblikk på å påvise eventuelt ledsagende sykdom.
Klinikk
- Hudforandringene er kjennetegnet ved papuløse forandringer, som ikke svinner for trykk (palpabel purpura).
- Andre elementer viser seg som et maculopapuløst utslett, urticaria, livedo reticularis, vesikler og nekrotiske sår.
- De kliniske forandringer fremtrer oftest på underekstremitetene og andre deklive områder (fig. 2).
- Vasculitis er ofte ledsaget av smerter og ødem av de affiserte områdene.
Figur 2. Vasculitis (ofte multiple sår) (Foto: K. Fogh)
Pyoderma gangraenosum
Pyoderma gangraenosum er en sjelden men alvorlig form for nekrotiserende ulceration i huden, hvor det klinisk er vaskulitlignende forandringer.
Årsak
Hos 50-70 % av pasientene forekommer det en tilgrunnliggende lidelse, som f.eks. inflammatorisk tarmsykdom, hematologisk lidelse og rheumatoid arthritis. Hos 20-30 % av pasientene forekommer det pathergi-fenomen, hvor traume mot huden kan fremkalde eller forverre pyoderma gangraenosum.
Diagnostikk
- Diagnosen stilles på typisk klinisk presentasjon.
- Eventuelt med påvisning av ledsagende grunnsykdom.
- Diagnosen kan understøttes av den histologiske undersøkelsen, som viser neutrofil inflammasjon med markant vevsnekrose. Man skal være oppmerksomme på at de histologiske forandringer er uspesifikke og kan anvendes til å utelukke andre årsaker til sårdannelsen.
Klinikk
Klinisk finnes pyoderma gangraenosum i 4 kliniske former: Ulcererende, bulløs, pustuløs og superfisiell granulomatøs.
- Pyoderma gangraenosum viser seg som veldig inflammerende, secernerende sår, som står på en normal hudbakgrunn og debuterer som en pustel på inflammert hud.
- Hyppigst er pyoderma gangraenosum lokaliseret på skinnebenet (fig 3), men kan også forekomme på slimhinner og svarende til peristomale hudområder hos stomiopererte pasienter.
Figur 3. Pyoderma gangraenosum (Foto: E. Kandborg)
Necrobiosis lipoidica
Necrobiosis lipoidica er en kronisk, granulomatøs tilstand. Der er en associering med diabetes, men med vekslende associeringsgrad fra 14-65%. Pasienter er i gjennomsnitt 30-40 år og kvinne-mann-ratioen er 3:1.
Klinikk
- Necrobiosis lipoidica forekommer oftest på skinneben som en gullig-brun, atrofisk lesjon med teleangiektasier og erythematøs, lett elevert, aktiv randsone.
- Ulceration forekommer i ca. 1/3 av lesjonene, oftest som følge av mindre traume.
- Basalcellekarcinom kan ses i enkelte tilfeller av necrobiosis lipoidica.
Histologisk ses granulomatøs inflammasjon og et lymfocytært infiltrat ledsaget av necrobiose med fokalt tap av elastisk vev. Diagnosen stilles på bakgrunn av den kliniske presentasjonen og de histologiske forandringer.
Trykksår/decubitus
Trykksår forekommer hos pasienter med langvarig trykk mod huden, spesielt over knokkelfremspring og faktorer som dårlig ernæring, nedsatt blodforsyning og immobilisering disponerer til trykksår. Spesielt utsatt er pasienter med pareser.
- Trykksår er hyppig belagt med nekrotisk vev og det er stor risiko for infeksjon.
- Trykksår skal i størst mulig omfang forebygges med trykkavlastning samt sikring av optimal ernærings- og almenntilstand.
- Behandling av trykksår følger de generelle sårbehandlingsprinsipper.
- Kirurgisk behandling kan komme på tale i form av sårrevisjon, delhudstransplantasjon eller lap-plastikker.
Sjeldne spesielle sår
Eksempler er sår hos pasienter med sclerodermi, visse metaboliske sykdommer, visse hematologiske sykdommer, koagulopati, panniculitis og tropiske sår (eksempelvis leishmaniasis).
Nyhetsbrev
