Morfologi: Strukturen i huden
Seksjonen Morfologi er skrevet av Michael Heidenheim
Michael Heidenheim er overlege og spesiallege i dermato-venerologi på Roskilde Amtssygehus.
Interesseområder innenfor formidling av medisinsk-dermatologisk viten, praktiske kliniske prosedyrer og teledermatologi.
Huden er kroppens største organ med et areal på 1.8 m2 og svarende til 16% av kroppsvekten.
Huden består av epiteliale, mesenchymale og neurovaskulære komponenter samt kjertler.
Huden kan inndeles i 3 funksjonelle enheter
- Epidermis derivert fra ektoderm
- Dermis derivert fra mesoderm
- Adnexstrukturer derivert fra ektoderm og mesoderm
- Ekkrine svettekjertler
- Apokrine svettekjertler
- Talgkjertler
- Hårfollikler
- Negler
|
|
Hudens funksjon
- Fysisk barriere
- Mekanisk barriere
- Regulering av væske- og elektrolytt balanse
- Reduksjon av ultrafiolett lyspåvirkning
- Regulering av kroppstemperatur
- Sensorisk organ
- Immunovervåkning
- Vitamin D produksjon
- Kosmetisk organ
|
|
Epidermis er oppbygget av keratinocytter som flerlaget struktur med følgende lag fra overgangen til dermis mot hudoverflaten:
1. Stratum basale (germinativum)
2. Stratum spinosum
3. Stratum granulosum
4. Stratum corneum
Basalcellelaget består av rekker av epitelceller med innskutte melanocytter, dendrittiske celler (Langerhans celler) med utløpere til de øvrige lag i epidermis. Langerhans celler kommer fra benmargen og har funksjon som makrofager og antigen presenterende celler.
I stratum spinosum er keratinocyttene forbundet med hverandre med desmosomer.
Stratum corneum består av keratinocytter uten kjerne og adskilt av lipider. Strukturelt kan dette laget sammenlignes med 'mursten og mørtel'. Stratum corneum har en barrierefunksjon mot eksterne påvirkninger.
Tykkelsen av stratum corneum varierer avhengig av lokalisasjon på huden og gjenspeiler den mekaniske påvirkning huden er eksponert for. Den er tynnest på øyenlokkene og tykkest i håndflater og fotsåler.
Den epidermale turnover er 30 dager. Celledelingen er styrt av immunologisk aktive cytokiner.
Aktiverte keratinocytter secernerer et stort antall cytokiner som kan modulere lymfocytt og granulocytt funksjoner med patogenetisk betydning for en lang rekke hudsykdommer.
Keratin er det proteinet som har størst betydning for oppbyggingen av epidermis. Minst 20 keratin proteiner er identifisert og klassifiseres etter molekylvekt. Keratinproteinene er genetisk bestemt til forskjellige anatomiske regioner i hud, kjertler og slimhinner.
Epidermis skiller seg fra dermis ved en basalmembran lokalisert til den epidermodermale junction.
Ultrastrukturelt er de basale keratinocytter forbundet med basalmembranen ved hemidesmosomer assosiert med tonofilamenter og ekstracellulære komponenter lokalisert til lamina lucida med adhesive egenskaper til dermis. Under lamina lucida finns lamina densa og lamina fibroreticularis med vertikalt orienterte ankerfibre.
I relasjon til basalmembranen og dermis finnes forskjellige kollagentyper (kollagen IV- VII) som har betydning for adhesjonen.
|