Temaer: Ulcus Cruris
Venøst betingede bensår (Ulcus curis varicosum) utgjør ca 75 % av alle ulcus cruris og er ofte forårsaket av kompromittert venøs tilbakestrøm som følge av defekte veneklapper.
Overfladisk venøs refluks skyldes defekte veneklapper i det overfladiske venesystemet og i perforanter. Dyb venøs insuffisiens er hyppigst forårsaket av dyp venetrombose.
Diagnostikk
Diagnostikk av pasienter med venøse bensår omfatter:
1. Klinisk undersøkelse
Klinisk er venøs insuffisiens kjennetegnet ved:
- Ødem, eksematisering og hyperpigmentering. Sistnevnte forårsakes av ekstravasasjon av erythrocytter med hemosiderinavleiringer i dermis.
- Mer kroniske forandringer er kjennetegnet ved lipodermatosklerose og atrophia blanche.
- Lokalisering: Venøse bensår oppstår vanligvis rundt anklene og proksimalt for dette (fig. 1) og sårene befinner seg i det området av huden som klinisk kjennetegnes av ødem, eksem og/eller hyperpigmentering.
- Sårbunnen er vanligvis rød (granulasjonsvev) eller gul (fibrin).
Figur 1. Venøst bensår. (Foto: K. Fogh)
Venøse bensår blir sjeldent nekrotiske med mindre det er snakk om blandingssår av venøs og arteriell type. Nekroser er forårsaket av iskemi av vevet.
Måling av ankel-arm-indeks
Måling av ankel-arm-indeks (ABPI), som er systolisk ankelblodtrykk i forhold til systolisk blodtrykk målt på en arm. ABPI større enn 0,8 indikerer ren venøs insuffisiens, mens ABPI mellom 0,5 og 0,8 indikerer blandet venøs og arteriell sykdom, og ABPI under 0,5 indikerer manifest arteriell sykdom. I de to siste tilfellene vil det være relevant med tåtrykksmåling.
3. Skanning
Med henblikk på å karakterisere og lokalisere den venøse insuffisiens, vil det være indisert å henvise til en ultralyds- eller duplexskanning av venesystemet. En slik skanning kan brukes til å vurdere om pasienten vil kunne opereres for sin venøse insuffisiens (superfisiell venøs insuffisiens og perforant insuffisiens vil kunne behandles kirurgisk, mens dyb insuffisiens som hovedregel ikke kan behandles kirurgisk
|
Nyhetsbrev
