Atopisk eksem

Kvinne 54 år

 

Jeg fikk konstatert atopisk eksem i begynnelse av juli 2007. Da hadde jeg (og har stadig) utslett mange steder på kroppen:

Utslettet begynte i september 2006 med en blemme i det ene øye som ble behandlet med salve som jeg fikk ordinert av min lege. Imidlertid fikk jeg straks etter over det samme øye en liten rød flekk som gradvis bredte seg og ble til et egentlig utslett.

 

På det tidspunktet arbeidet jeg på en liten filtfabrikk og da jeg er allergisk overfor husstøvmidd, mente min spesiallege at det var støvet på fabrikken som var årsak til utslettet. I midten av desember stoppet jeg derfor med å arbeide - men utslett forsvant ikke. I løpet av vinteren hadde jeg riktig nok to måneder da jeg var symptomfri, men så brøt eksemen ut igjen, og den plaget meg voldsomt både fysisk og psykisk.

 

Fysisk var jeg plaget av den forferdelige kløen, hevelsene og ømheten. Huden ble veldig øm og væskende - spesielt når jeg kom til å klø meg om natten. Jeg klippet derfor neglene korte og sov med hansker.

 

Psykisk plaget det meg å skulle leve med en kropp som var så plagsom og samtidig var utslettet veldig synlig og ga meg en form for oppmerksomhet som jeg godt kunne være foruten. Snart kom utslettet til å fylle hele hverdagen. Jeg kunne ikke holde meg selv ut og tenkte ikke på annet enn hvor forferdelig jeg hadde det.

 

Det var en ekstrabelastning at jeg trodde utslettet skyldtes noe jeg var allergisk mot, men som jeg ikke kunne finne ut hva var. Jeg skiftet soveplass/værelse og oppholdssted flere ganger og var enda mer påpasselig med hva jeg spiste (jeg har matvareintoleranse). Til slutt vågde jeg ikke å spise ute i byen. Men ingenting hjalp. Utslettet kom og gikk uten at jeg kunne se eller føle noen sammenheng mellom utslettet og det jeg foretok meg.

 

Endelig ble jeg sendt til en hudspesialist som konstaterte at jeg lider av atopisk eksem. Jeg fikk foretatt en lappeprøve (med 24 forskjellige stoffer), som skulle sikre at jeg ikke var allergisk overfor noen dagligdagsstoffer og endte med å få vite at sykdommen er genetisk. Man vet ikke hvordan den oppstår og den kan ikke helbredes, kun behandles - bl.a. med hormonsalver.

 

Det var et hardt slag for meg. Som barn hadde jeg eksem på fingrene (kanskje var det det som i dag heter atopisk eksem/barneeksem). Den gang ble jeg i flere år smurt med hormonsalve om vinteren, og det er ikke en behandling jeg er spesielt glad for. Likevel har jeg et par ganger om året behandlet min eksem med hormonsalve, og får da også utslettet til å forsvinne etter noen dager. Dessverre kommer det det tilbake med et brak når jeg holder opp med behandlingen.

 

Jeg smører dessuten utslettet med A-DERMA (den fete av dem), og den synes jeg er god. I perioder når huden er veldig tørr, hjelper kremen slik at huden ikke sprekker.

 

Jeg er dessuten begynt på en alternativ behandling, som jeg på det nåværende tidspunktet ikke kan fortelle særlig mye om, da jeg kun har vært på den noen få ganger. Men jeg har fått øvelser fra en terapi som heter tankefeltterapi, og som har hjulpet meg veldig.

 

Mens jeg trykker på et bestemt punkt sier jeg til meg selv: "Selv om jeg har utslett, elsker og aksepterer jeg meg selv." Og mens jeg banker på bestemte punkter, sier jeg: "Jeg er frisk og i balanse med meg selv." Denne øvelsen gjør jeg opp til 10 ganger om dagen, alt etter hvor plaget jeg er.

 

Det har vært en befrielse for meg å hengi meg til denne øvelsen og tanken bak den. Med den lille øvelsen fokuserer jeg på den raske delen av meg (det er jo mye jeg ikke feiler) og det har vært med på å fortrenge utslettet fra første rad i min bevissthet. Jeg vet jo selvfølgelig godt at jeg stadig har utslettet, det kan jeg både merke og se, men det fyller ikke lenger det hele.