Hodebunnssykdommer: FlekkskallethetFlekkskallethet (Alopecia areata) er en relativt vanlig sykdom, som får håret til å falle av, slik at det dannes en eller flere bare flekker i hodebunnen.
 |
Årsaker til flekkskallethet
|
- Arvelig disposisjon. Hvis flekkskallethet forekommer i familien (hos foreldre eller søsken), er det økt risiko for å utvikle flekkskallethet.
- Kan kanskje skyldes forskjellige sykdommer, f.eks. blodmangel, sukkersyke, vitiligo (pigmentforstyrrelser), thyroiditis og Addison sykdom.
- Barn med Downs syndrom utvikler hyppigere Alopecia areata enn andre barn.
- Stress kan i noen tilfeller forårsake utbrudd av flekkskallethet.
|
Hyppighet
1-2 prosent av befolkningen opplever å bli rammet av flekkskallethet. Både barn og voksne, menn og kvinner kan få sykdommen.
Fordi hårsekkene ikke ødelegges av sykdommen, vil håret i de fleste tilfeller gro ut igjen. Men i ca. 10 prosent av tilfellene forblir flekkskallethet en permanent situasjon. Selv om håret på de bare flekkene gror ut igjen, er det en risiko for at hårtapet vil vende tilbake og skape nye skallede flekker.
Symptomene på flekkskallethet
- En eller flere bare flekker i hodebunnen. Ofte vil det i løpet av 3-9 måneder utvikles flere bare flekker. Men sykdommen utvikler seg forskjellig fra person til person.
- Huden på de bare flekkene er blek, glatt og skinnende.
-
Fingerbølprikk på neglene (små fine huller som sitter i små grupper rundt på negleplaten).
-
I sjeldne tilfeller kan også skjeggregionen, øyebryn, øyebehåring og annen kroppsbehåring rammes av hårtap. I disse tilfellene kalles sykdommen for alopecia totalis eller alopecia capitis.
 |
Diagnose
|
|
For å vurdere om du lider av flekkskallethet, vil legen undersøke hodebunnen for symptomene som er nevnt ovenfor.
Legen kan dessuten ta en eller flere blodprøver for å screene for underliggende sykdommer.
|
Behandling av flekkskallethet
Hos pasienter med flekkskallethet, vender håret som regel tilbake etter noen måneder. Det er ikke alltid mulig å behandle flekkskallethet, men hvis hårtapet skyldes en underliggende sykdom, vil behandlingen av sykdommen ofte resultere i at det vokser ut nytt hår.
Spør legen om behandlingsmulighetene.
 |
Intralesjonell kortikosteroid
|
|
Er en behandling med binyrebarkhormon, som sprøytes inn i huden. Behandlingen kan svi litt.
En bivirkning ved behandlingen med binyrebarkhormon er at det får huden til å skrumpe, noe som gjør den "humpete". Behandlingen kan også medføre betennelse i hårsekkene.
|
 |
Diphenylcyclopropenon (DPCP)
|
|
En spesiallege i dermatologi kan ev. begynne en behandling med Diphenylcyclopropenon. Behandlingen tilbys kun til pasienter med mer enn 50 prosent hårtap.
Midlet smøres/pensles på huden, noe som skaper en allergisk reaksjon som skaper ny hårvekst.
Det er vanskelig å styre de allergiske reaksjonene, og bivirkningene ved denne behandlingen kan derfor være alvorlige. Det er også risiko for at håret faller av igjen. Men 40-60 prosent av de behandlede oppnår permanent hårvekst.
Behandlingen kan ikke brukes av barn og gravide.
|
Er tilstanden vedvarende, og det er ønskelig å få tilpasset en parykk, kan du ta kontakt med parykkemaker, og få vite om forhandler nær deg.
Lider du av flekkskallethet?
|