Premaligne

• AK I-II kan gå i spontan regresjon, men aktiv behandling anbefales vanligvis.
• Transformasjonsrisikoen for den enkelte AK-lesjonen er ikke mulig å forutsi, men AK-lesjonene opptrer ofte multifokalt og har derfor større samlet risiko for malign transformasjon. Behandlingen tolereres oftest godt og er behandlingen er enkel, noe som rettferdiggjør terapi i langt de fleste tilfeller.
• Kirurgisk destruksjon og medisinsk terapi, hvor sistnevnte primært brukes til større områder, men krever flere og langvarige behandlinger.
• Valg av behandlingsmetode avhenger av lesjonenes størrelse, antall, vekst og lokalisasjon.
• Profylaktisk lysbeskyttelse (fordi kumulativ soleksponering er en viktig risikofaktor).
• Pasientinformasjon som omtaler risiko for utvikling av non-melanom og melanom hudcancer, samt tidlig aldring av huden. Solarier bør unngås.
  

    1.Lokal 5-fluorouracil (5-FU)
    2.Lokal imiquimod 5% krem
    3.Lokal diclofenac gel
    4.Fotodynamisk terapi (PDT) med methyl-aminolevulin syre
    5.Systemiske retinoider
 
5-fluorouracil (5-FU)
Indikasjon: brukes primært ved behandling av multiple lesjoner på større hudområder
Doseforslag: 1-2 daglige applikasjoner i 2-4 uker avhengig av effekt og toleranse.
Annet: 5-FU (Efudix 5% krem) skrives ut på registreringsfritak. Preparatet hemmer celleproliferasjonen ved blokkering av DNA-metylering
Behandlingseffekt: Lesjoner lokalisert til hodebunn og ekstremiteter krever ofte langvarig behandling.  Bivirkninger er inflammatorisk rødme, nekrose og erosjon.  Non-compliance kan derfor være et problem. Behandlingseffekten er ofte under 60%.
 
Imiquimod (Aldara krem 5%)
Indikasjon: Brukes til behandling av små ikke-keratotiske AK-lesjoner hos voksne med normalt immunforsvar.
Doseforslag: Påføres i 4 uker, 3 gange i uken før normal sengetid. Kremen skal bli sittende på huden i ca. 8 timer.  Unngå bad i applikasjonstiden.
Behandlingsvarighet: Etter en behandlingsfri periode på 4 uker skal det vurderes om det er flere behandlingstrengende AK lesjoner, i så fall gjentas behandlingen i ytterligere 4 uker. Maksimal behandlingsperiode er 8-12 uker.
Behandlingseffekt: Remisjon i 60-80% av tilfellene. Imiquimod kan brukes ved graviditet og amming.
 
Bivirkninger: Kraftig irritasjonsreaksjon ved påføringsstedet i form av erytem, erosjon, ekskoriasjon, avflassing og ødem. Pasienten kan klage over kløe, svie og smerte. Mindre hyppig ses indurasjon, sår, skorper og blemmer. Sjeldent hypo- og hyperpigmentering. De fleste hudreaksjonene forsvinner 2 uker etter seponering.
 

Diclofenac (Solaraze gel 3%)
Indikasjon: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel til lokalt bruk mot AK.
Doseforslag: Behandlingen doseres med to daglige applikasjoner i 3 måneder og tolereres hos de fleste pasientene uten vesentlige ubehag.
Annet: Behandling av svært store hudområder bør unngås og det bør brukes maksimalt 8 g pr. dag .
Kan brukes ved amming, men bare unntaksvis ved graviditet.
Behandlingseffekt: Lesjonene tilheler først en måned etter behandlingstopp.
Bivirkninger: Reaksjoner på applikasjonsstedet er kløe, utslett, ødem, sår, parestesier og utvikling av allergisk kontaktdermatitt.
 

Fotodynamisk terapi (PDT)
PDT kombinerer bruken av en lyssensibiliserende krem og rødt lys. Methylaminolevulinsyre (MAL) som etter 3 timers applikasjon omdannes til fotoaktive porfyriner i dysplastiske AK-lesjoner dør etter påfølgende belysning med rødt lys. MAL inngår i hemesyntesen og omdannes intracellulært til det fotoaktive protoporfyrin-IX.   Ved lyspåvirkning dannes cytotoksiske frie oksygenradikaler som dreper cellene.
Behandlingen kan være smertefull og medføre skorpebelagte erosjoner som tilheler uten arr. 80-90% helbredelse ved 12 ukers kontroll.

 
Systemiske retinoider
Behandling med acitretin (Neotigason) tabletter kan brukes til pasienter med multiple AK, BCC og/eller SCC.
Behandlingen brukes i noen tilfeller i kombinasjon med en av de øvrige behandlingsmodalitetene.

    1.Kryoterapi med flytende nitrogen
    2.Kurettasje og elkoagulasjon
    3.Eksisjon
 
Formål: Komplett fjerning av AK-lesjoner med fysisk destruksjon og med begrenset skade på omkringliggende normalt vev. Behandlingen vil i alle tilfeller medføre risiko for arr.
Indikasjon: Kirurgisk behandling er generelt best egnet til behandling av enkeltstående AK-lesjoner.

Hvis diagnosen er usikker og invasiv tumordannelse mistenkes, skal det tas biopsi.