S

• Skabb 
• Scabies Crustosa (skorpe skabb) 
• Staphylococcal scalded skin syndrome (SSSS) 
• Skarlagensfeber 
• Stomatitis allergica 
• Steven-Johnsons syndrom 
• Sweets syndrom

     

• Middganger, med små papler/vesikler og spredte eskoriasjonsmerker. Finnes fortrinnsvis i Hebra's sirkel: Hender, håndledd, albuer, bryster, genitalia, nates.
• Hos småbarn kan det også finnes lesjoner på hodet.
• Kløe hos ellers frisk familie eller pleiepersonale.

Scabies Crustosa (skorpe skabb)

 

Krustøs skabb er den mest alvorlige og smittsomme form for skabb.

Ses hos immunoinkompetente, institusjonaliserte og mentalt svekkede personer.

Kløe forekommer ikke alltid ved denne skabbformen.

Pasienten har typisk flere tusen skabbmidd på huden.

 

  

Funn

• Tørre eller fuktige kruster overalt på huden uten tidligere hudsykdom.
• Kan ligne psoriasis eller Dariers sykdom.
• Affiserer ofte omkring neglene.
• Kløe hos friske familiemedlemmer eller pleiepersonale.
• Middgangene finnes ikke nødvendigvis.

Differensialdiagnoser
Legemiddeleksanthem
Psoriasis
Dariers sykdom
Atopisk dermatitt
Dermatitt
 
Undersøkelser
Mikroskopi av flass viser tallrike voksne midder.

 

Behandling
Smitteforebyggelse med isolasjon av smittebæreren inntil middene er eliminert

Alle kontakter skal behandles for skabb med Nix krem

 

For smittede personer:

1-2 dagers behandling med keratinolytika f.eks. salicylvaselin 5 %.

Gjenta applikasjoner av scabicid krem etter grundig såpevask. I motsetning til vanlig skabb skal pasientens hode også behandles.

Evt. kan systemisk behandling med ivermectin brukes, etter at keratosene er behandlet.

Behandlingen skal gjentas to ganger med to ukers mellomrom.

Behandlingen skal i alle tilfeller kombineres med vask og grundig rengjøring av omgivelsene.

  

• Scarlatiniformt utslett, hudsmerter, overfladisk flassing.
• Evt ses enkelte overfladiske slappe bullae.
• Anamnestisk områder med lokale infeksjonstegn forut for utbruddet, f.eks. rundt munnen.
• Perioral flassing og leppefissurer.
• Erytemet akksentueres svarende til fleksurene og perioralt.
• Der er ofte konjunktivitt og ødem i huden.

  

• Et 'sandpapir' utslett med 1-2 mm store erytematøse papler som begynner på halsen og sprer seg til kroppen og ekstremitetene.
• Ved pharyngitt ses også røde tonsiller og regional lymfadenitt.
• Kinnene er røde.
• Ved inspeksjon av tungen ses denne initialt med hvite belegg på en rød bakgrunn og senere jordbærtunge.
• Utslettet varer 4-5 dager, og erstattes av postinflammatorisk flassing. I infeksjonens senere faser ses derfor sterk akral avskalling på hender og føtter.
• I alvorlige tilfeller kan det ses lineært anordnede petekkier i albuebøyningen eller aksillene (Pastia linjer).

   

• Hvite eller erytematøse plakk med litt blødende kanter på slimhinnen.
• I noen lesjoner ses små striae, som kan gi utslettet et lichenoid preg.
• I noen tilfeller ses ulcerasjon.

  

• Sulfonamider
• Fenytoin og andre antiepileptika
• Allopurinol
• Penicillin
• NSAID
• Sulfapreparater, gull og fenylbutazon er beskrevet ved særlig alvorlige tilfeller av SJS.

• Rasktvoksende erytema multiforme lesjoner evt. med bulladannelse og necrolyse. 
  Symmetrisk og inkluderer slimhinner. Huden er øm omkring bullae som kan være inflammerte.
• Bullae brister og etterlater store eroderte områder, som også ses ved TEN. Leppene er ofte affisert og er svarte av størknet blod. Det kan være orodyni, hypersalivasjon og trismus; regional lymfadenitt, conjunctivitt og erosjoner på genitalia. Ofte ses hevelse av hender og føtter og Nicholsky's tegn kan være positiv.

   

• Dyprøde, tykke, skarpt avgrensede plakk som synes å være vesikuløse, men som ikke er veskefylte (pseudovesikler) hos en pasient med feber og neutofilocytose.
• Plakk på ekstremitetene, og kan utløses av små traumer som f.eks. blodprøver.